Jeg surfer litt, en lørdags morgen, og kom tilfeldigvis på en (for Grønn IT) liten glad-nyhet på det store internett – Studentparlamentet i Oslo har vedtatt en resolusjon, der de ber FAD legge til rette for at CERN får etablere et datasenter i Norge.
Studentparlamentet støtter CERN-etablering
mars 5th, 2011Transnova støtter smarte transportprosjekter
mars 3rd, 2011Enkeltprosjekter kan støttes med opp til 4 millioner kroner i året. Søknadsfristen er 22. april.
IKT-Norge / Grønn IT skrev i vårt høringssvar til Klimakur at det var behov for nettopp pilotprosjekter på transporterstatning og -reduksjon ved bruk av IKT, og vi har mange medlemmer med kompetanse på for eksempel cloud office / nærområdekontorer. Derfor oppfordrer vi nå våre medlemmer til å gå sammen – med hverandre, eller andre – for å foreslå noen gode prosjekter.
Fire grunner til at smartere strømnett gavner Norge
januar 12th, 2011Aftenposten skriver i dag at Olje- og energiministeren ønsker at 80% av Midt-Norges strømkunder skal ha automatisk måleravlesning innen 2013, og resten av landet skal være oppe i 2016. Dette er svært gledelig nytt ettersom Norge i mange år har utsatt innføring av AMS i strømnettet.
Begrunnelsen for norsk sendrektighet har vært at vi burde vente på felles europeiske forskrifter. Andre land har måttet sette i gang til tross for manglende forskrifter, fordi de har hatt skrikende behov for funksjonaliteten: Italia for å hindre tyveri av strøm i nettene, Tyskland for å muliggjøre all (fornybar) solkraftproduksjon, USA for å stimulere til en grønnere økonomi.
Vi i Norge har ikke hatt disse behovene, og energiselskapene har ikke hatt noe særlig å tjene på innføringen som dermed har blitt utsatt. Norge har ren, regulerbar kraft i vannkraften. Vi kan skru av og på slik man ikke kan med for eksempel kullkraftverk. Dermed er det enklere for oss å regulere produksjonen, og vi har ikke så stort behov for å regulere forbruket.
Jeg ser imidlertid fire gevinster for Norge ved smartere strømnett:
1. OPTIMALISERING (reduserte forbrukstopper) De senere års strømkriser midtvinters, samt monstermastediskusjoner, har endret på synet på nødvendigheten av smartere styring av nettene. Smartere strømnett og mulighet for å prise strømmen forskjellig til forskjellige tider av døgnet, åpner for økt regulering av forbruket for å unngå forbrukstopper som sprenger nettkapasiteten og sender energiprisen til himmels.
Kan man stille inn vaskemaskinen til å gå på når strømmen er rimeligst og varmtvannstanken til å slå seg av når den er dyrest, og kan strømselskapene selge stømmen rimeligst når det er god kapasitet til å frakte den – så kan man fordele forbruke jevnere, og bruke økonomiske mekanismer til å hindre de siste vintrenes forbrukstopper.
IKT spiller en viktig rolle her – det er IKT som transporterer informasjonen, og det er IKT som kan gjøre AMS til noe virkelig “smart” ved å koble sammen det maskineriet som kan og bør styres, på en intelligent måte.
Vil smarte strømnett kunne optimalisere i den grad at vi ikke lenger trenger å bygge ut strømnettet? Tja. Onde tunger vil ha det til at Hordaland ikke trenger monstermaster for å få mer strøm – de kunne heller regulert forbruket ned ved hjelp av smartere nett. Vi trenger monstermastene for å kunne frakte strømmen ut av Norge. Og vi vil trenge flere av dem i fremtiden. Statnetts nettutviklingsdirektør har varslet at de innen kort tid vil måtte mangedoble kapasiteten på den nest-mest-debatterte mastestrekningen, Aurskog-Fardal.
Smarte strømnett vil kanhende ikke eliminere behovet for monstermaster – men de kan være med å optimalisere forsyningen og redusere behovene fremover, slik at vi klarer oss med færre monstermaster.
2. ØKT PRODUKSJON OG NYE FORRETNINGSMODELLER Og på mellomlang sikt åpner de smarte nettene for andre muligheter vi bør benytte, til lokal produksjon av fornybar energi. I fremtiden vil strømnettet ligne mer og mer på dagens internett, med “prosumenter” – konsumenter som også er produsenter (som alle privatpersonene som blogger og skaper innhold på internett). Disse prosumentene kan ha en hytte med solcellepanel og vindmølle på taket, som er nettoprodusent av strøm til sin kommune. Dette vil igjen kunne skape helt nye forretningsmodeller. Jeg tror dette vil ha en stor verdi, ikke bare fordi det øker energimengden – men fordi det øker det personlige ansvar ved å skape et mini-energi-univers som hver enkelte av oss kan forholde seg til.
3. PERSONLIG ANSVAR Klimaspørsmålet er stort og vanskelig, og det er tungt å engasjere seg når så mange andre må engasjere seg også for at ditt bidrag skal telle – men dersom du har ditt eget lille produksjonssystem og ditt personlige regnskap over energibruk, tror jeg at det kan engasjere oss enkeltpersoner sterkt og skape gevinster langt utover optimalisert produksjon og forbruk av økonomiske hensyn. Vi har sett det i Tyskland og California, der smarte strømnett er en av flere komponenter som til sammen skaper et klimaengasjement som for meg synes mye mye større enn det norske.
4. SMARTE KOBLINGER Det jeg tror Norge kan legge til denne miksen, det norske elementet, er en tverrfaglighet og en pilotånd – vi vil benytte dette ikke bare til å styre energiforbruket, til å optimalisere forbruk, introdusere solcellepaneler og vindmøller – men til å gjøre hjemmene våre smartere, til å koble sammen strømstyring, alarm og e-helsesystemer slik at vi samtidig bruker teknologien til å gjøre eldre tryggere og mer selvforsynte, og øke deres livskvalitet.
Mitt håp er at smarte strømnett ikke bare blir et viktig første skritt mot en optimalisert strømforsyning og økt produksjon – men at det også er første skritt mot en personlig ansvarliggjøring og en ny økonomi basert på at man kan gjøre ting litt smartere, til felles – og eget – beste.
Cisco til topps på Greenpeace’s Cool IT-rangering
desember 9th, 2010På COP 16 i Cancun lanserte Greenpeace sin nyeste rangering av klimavennligheten til verdens største IT-selskaper.
Cisco – som nylig kjøpte det norske videokonferanseselskapet Tandberg – ligger på førsteplass, som de gjorde tidligere i år.
Greenpeace roser Cisco for sitt arbeid med å redusere egne utslipp, såvel som støtten de gir til arbeidet for sterkere klimaregulering: “Greenpeace lauded Cisco for making IT climate solutions an increasingly core part of its business strategy, while at the same time advocating for policies that reduce greenhouse gas emissions.”
Greenpeace ser at IKT-selskapene er i en “priviligert posisjon” med hensyn til å handle globalt for å redusere utslipp av klimagasser. IKT-selskapene kan benytte seg av forretningsverdenens økende avhengighet av teknologi på alt fra datasenterdrift til bygg og verdikjedehåndtering, til å bidra til utslippsreduksjoner i samtlige sektorer.
Rangeringen ser slik ut:
Company Score
1. Cisco 70/100
2. Ericsson 57/100
3. Fujitsu 52/100
4. Google 47/100
5. IBM 46/100
6. HP 45/100
7. Dell 39/100
8. Wipro* 38/100
9. Nokia 37/100
10. Sony 34/100
11. Intel 31/100
12. Microsoft 29/100
13. Sharp 27/100
14. Toshiba 25/100
15. SAP 21/100
16. Panasonic 21/100
17.Oracle* 12/100
CERN til Norge, del 2
desember 7th, 2010IKT-Norge har jobbet hardt for å gjøre det mulig for CERN å legge sitt nye datasenter til Norge. Første etappe er nå unnagjort: den 30. november mottok CERN syv gode norske tilbud og besøk fra en offentlig norsk delegasjon. Andre etappe begynner nå.
IKT-Norge skrev i begynnelsen av oktober et lite notat ved navn ”CERN som pilotkunde for en gryende norsk industri”, der vi oppfordret norske politikere til å støtte opp under etablering av et grønt datasenter for CERN i Norge.
CERN ønsker å bruke vår vannkraft til å drive deres senter – men de ønsker også å gå inn i et samarbeid med oss der de som krevende kunde kan hjelpe oss til å bli verdens beste på energieffektive, grønne datasentre.
30. november: syv tilbud og en hel delegasjon
Syv norske prosjekter leverte tilbud innen fristen den 30. november. Da den norske delegasjonen bestående av representanter fra blant annet Fornyingsdepartementet, Forskningsrådet og Innovasjon Norge møtte CERN denne samme dagen, fikk de klar beskjed om at CERN her tilbød Norge sin hjernekraft og muligheten for et utstrakt samarbeid på basis av dette senteret.
Nå må vi jobbe videre med formen på og innholdet i et slikt samarbeid.
På vårparten 2011 forventer vi første tilbakemelding fra CERN på de innsendte tilbudene. Da vil det forhåpentligvis være mulig for enkelte norske aktører å gå inn i dypere dialog med CERN – og det er da vi bør ha en samarbeidsskisse for hånden også.
Hvorfor grønne datasentre?
IT er en viktig del av klimaløsningene, enten det er smartere strømnett med lokal produksjon, smartere transport og transporterstatning eller energieffektive bygg. Men alle disse smarte teknologiene skaper i seg selv store datamengder som må håndteres på smartest mulig måte.
Forskning – enten det er klimaforskning, kreftforskning eller partikkelfysikken som CERN jo representerer – representerer også enorme datamengder som må prosesseres og lagres.
Vi tror Norge har potensiale til å prosessere og lagre store mengder data på en miljøeffektiv måte i ”grønne” datasentre. Det grønne består i utgangspunktet av våre naturgitte fortrinn: vi er et kjølig land med mye vann til strøm og kjøling. Men det er like viktig at vi faktisk besitter den kompetanse som må være med for å oversette de naturgitte fortrinnene til miljøgevinster og næringsmuligheter.
Vi kunne riktignok ha eksportert den samme strømmen til et datasenter i Nederland – men det er langt mer effektivt å bruke strømmen her. Ved å bruke strømmen nærmere kilden reduserer vi tap i nettet, og ved å kjøle ved hjelp av kald luft og kaldt vann bruker vi mindre strøm på kjøling.
Bakgrunnsstoff
Les vårt åpne brev til norske politikere, om CERN:
les Fornyingsdepartementets offisielle uttalelser om CERN
og Fornyingsministerens kronikk om Norge og grønne datasentre:
eller se et utvalg presseklipp fra Teknisk Ukeblad og Computerworld, rangert fra eldst til yngst:
Nytt håp i CERN-kampen (TU)
FAD fornøyd med frierferd til CERN (Computerworld)
På frierferd til CERN (TU)
Bransjen vil ha CERN-senter i Norge (Computerworld)
Ny næring med grønne datasentre (kronikk i TU forfattet av Morten Dæhlen)
Få CERN til Norge! (leder i TU)
Fjellhall-rivaler samlet ut for CERN (TU)
CERN ville investere milliarder i norske fjell; regjeringen gadd ikke svare (TU)
Rosing Grønn IT til det norske BIM-miljøet
november 23rd, 2010I går ble Rosing sin Grønn IT-pris utdelt for andre gang. Prisen ble delt mellom BuildingSMART, som er en organisasjon som representerer det norske BIM-miljøet (der BIM står for bygningsinformasjonsmodellering), og Forsvarsbygg ved Knud Mohn, ett enkeltmedlem i organisasjonen og en sann ildsjel.
Det internasjonale BIM-miljøet har jobbet med å etablere et rammeverk, basert på åpne standarder, for å bedre informasjonsflyten i byggeprosesser.
De norske aktørene Statsbygg og Forsvarsbygg har vært svært tidlig ute med å kreve bruk av denne teknologien i sine byggeprosesser. I dag klarer man å oppføre bygg uten feil, der man tidligere regnet med 20% feil. Man kan også bruke teknologien til å estimere energibruket til bygget, og simulere hvilke utslag endringer i forskjellige parametre kan gi på dette energiforbruket. Og man jobber med bruk av teknologien til simulering av energiforbruket også i eksisterende (dvs allerede oppførte) bygg.
I prosessen har man bidratt til å rokke litt ved de siloene i byggebransjen som har vært til hinder for arbeid med miljøvennlige og energieffektive bygg.
EU peker på BIM som vesentlig i arbeidet med energieffektivisering. 40% av verdens energiforbruk foregår i bygg. Det er ingen tvil om at potensialet er stort, og arbeidet viktig.
Arbeidet bør være en inspirasjon til andre it-miljøer med potensiale til å gi store miljøbesparelser, som smart grid eller smart transport. Vi ser at BIM og ITS spiller godt sammen allerede, og når smart grid modnes vil den kunne koble sammen alle de smarte teknologiene til en smartere og forhåpentligvis også grønnere verden.
Forskningsinfrastruktur: objekt for forskning, betingelse for høy kvalitet på forskningen – eller irrelevant?
november 12th, 2010Kunnskapsdepartementet er kategoriske i sin avvisning av forskningsverdien av et CERN-datasenter i Norge. De har rett i en (snever) forstand: for partikkelfysikerne vil det nok ha lite å si om CERNs tier 0-senter ligger her eller der. Men utover det mener jeg CERN-datasenteret har en forskningsmessig verdi, av to årsaker:
For det første kan et slikt datasenter bli et forskningsobjekt for it-forskere som Tor Skeie, professor ved UiO og Simula. Han forsker blant annet på nettverk, og det er enorme mengder med data som vil gå gjennom dette nettverket. Han mener også at det å opprette de kommunikasjonslinjene inn til CERN som et slikt datasenter vil gi, også vil gi verdier for ham.
Dette er jo de samme argumentene som vi kan bruke for å beskrive hvorfor et slikt datasenter vil ha en verdi for kompetansen til den norske datasenternæringen: de vil få en krevende kunde som ikke gjør alt “på sin mate”, men som ønsker å være i front og utfordre, og som vil la oss være med på den reisen det er.
For det andre er det en oppfatning om at infrastrukturen ikke har forskningsmessig verdi – infrastruktur er jo bare der.
Men infrastrukturens kvalitet kan ha direkte innvirkning på forskningens kvalitet.
I Norges akademiske miljøer henger snart serverne utenpå veggene, det er så trangt. Men Forskningsrådet avviser ifølge Kunnskapsdepartementet behovet for en konsolidering og for skalerbare løsninger – rett og slett fordi de ikke er ferdige med sin vurdering av behovet for denslags. Men Universitetet i Oslo, som vitterlig er det største miljøet, vokser ut av sitt eksisterende hus allerede nå og regner med å vokse ut av sitt nye hus om to år. Da vil de matte seg om etter andre lokaler der de får tak i den strømmen de trenger. Og dersom de ikke får det til, vil det kunne gå ut over forskningskvaliteten.
For det er slik at mye av vår viktigste forskning i dag, enten det er innen “life science” eller klima, er tungregning og ekstremt ressurskrevende. Og den ressursen som brukes, er IKT.
Allerede i dag må man kaste mye av dataen relater til klimamodellene, bade her og andre steder, for det er så enormt krevende å lagre dem.
Det gir oss en ganske god basis for å kunne si at konsolidering er nødvendig, og at kvaliteten på forskningsinfrastrukturen til en viss grad er korrelert med kvaliteten på forskningen.
CERN kan være en katalysator som får det norske miljøet til å sette i gang med å forberede seg på fremtiden. Det vil kunne gi en gevinst.
Jeg har selvfølgelig en egen agenda her – jeg ser at dersom vi får istand en konsolidering av de norske miljøene og smartere drift, kan besparelsene der “regne hjem” det vi trenger for å få til CERN. Da kan vi gjøre som i Finland, og slå to fluer i en smekk: konsolidere egne parker og tilby plass til attraktive utlendinger.
Dessuten er det slik at man visstnok kan gi gaver til forskningsformål, mens alle forsøk på å gjøre lignende til kommersielle formål, vil betraktes som statsstøtte eller subsidiering eller ulovlig på annet vis. Dermed er definisjonen av “forskning” vesentlig.
Morten Dæhlen ønsker at data skal betraktes som en del av den vitenskapelige infrastrukturen, dvs betraktes på lik linje med vitenskapelig utstyr. Dersom Forskningsrådet og Kunnskapsdepartementet hadde vært enige med ham, ville CERN-saken sett helt annerledes ut akkurat nå.
Gratulerer Fujitsu
november 2nd, 2010Fujitsu ble av Computerworld utropt til den ledende grønn IT-bedriften i verden.
Ti-på-topp listen inkluderer også Dell som kom på andre plass; HP på 6. plass, Accenture på 8. plass og Microsoft på 10. plass.
Rangeringen vektlegger langsiktige, bærekraftige strategier.
Computerworld har også utropt de beste Grønn It-verktøyene, såsom servere og virtualiseringsverktøy. Her ba de leserne om å utpeke sine nyttigste verktøy, og de som fikk flest anbefalinger, vant.
Framtidens byer – klimavennlig demokrati i praksis
november 1st, 2010Fremtidens byer avholder sin årskonferanse i Drammen, den 2. og 3. november.
Telenor har vært med å arrangere denne konferansen, som benytter seg av moderne IKT for å nå flest mulig deltagere virtuelt. Blant annet vil streaming benyttes i utstrakt grad, innspill underveis skal tas i mot via twitter og facebook slik at også virtuelle deltagere inkluderes – og en mobilportal skal benyttes av de fysiske deltagerne som “et sentralt verktøy på konferansen”.
Dermed kan flere delta, hvilket er bra for demokratiet – og flere kan la være å reise langt for å delta, hvilket er bra for klimaet.
Og slik viser “Framtidens byer” at moderne IKT bidrar til oppnåelse av viktige politiske mål, som deltagelse og bærekraft.
CERN til Norge: det handler om å foregripe offentlig konsolidering
november 1st, 2010IKT-Norge sendte for to uker siden et brev til Næringsminister, Forskningsminister, Fornyingsminister, Olje- og energiminister og Naturvernminister og oppfordret dem til å støtte opp under etablering av et energieffektivt og grønt datasenter for CERN i Norge. IKT-Norge mener at dette vil være en fantastisk god måte å vise det internasjonale IT-miljøet at Norge både kan og vil bli en grønn datasenternasjon.
Saken har siden fått en del presseomtale, særlig i Teknisk Ukeblad, som nå skriver at Fornyingsdepartementet lover å gi CERN et svar innen fristen den 30. november.
Det kinkige med saken, er å finne ut hvordan Norge kan “støtte” en slik etablering på lovlig vis, og sikre at et norsk tilbud blir like konkurransedyktig som et finsk et.
I Finland har nemlig staten konsolidert universitetenes tungregneparker, og tilbyr CERN plass i det anlegget – til redusert pris. Årsaken til at de kan tilby en redusert pris, er at anlegget allerede har mottatt støtte fra EUs distriktsutviklingsfond.
Norge er ikke EU og vi har ikke slike EU-midler. Vi er også så rike at vi ikke har kommet særlig langt med konsolidering av de offentlige dataparkene. Dermed har vi per i dag ikke et offentlig anlegg som kan tilby CERN plass til redusert pris.
Jeg ble oppringt av en franskmann nylig, som ønsket informasjon om de største norske datasentrene. Hans konklusjon på det hele var at “dere er altfor rike”. Mens alle andre land konsoliderer de offentlige datasentrene for å spare penger, har vi kunnet fortsette å bruke hundredevis av millioner kroner i strømutgifter per år på hundredevis av offentlige datasentre, uten at noen har stilt spørsmålstegn ved det.
Det vi ser nå, er at de landene som har startet tidligere enn oss med konsolidering, ikke bare har spart penger – de har også gjort seg godt rustet til ytterligere konsolidering med den attraktive utlending CERN er.
For å få CERN-regnestykket til å gå opp bør Norge konsolidere sine CERN-beslektede dataparker sammen med CERN. Vi kan spare nettverksutgifter og strøm på dette.
Det ville vært enkelt å gjøre som finnene og tilby CERN en rimelig plass i et eksisterende anlegg – dersom vi hadde hatt et slikt et på plass. Det kan imidlertid bli litt vanskeligere å stokke om på rekkefølgen. Men vi skal prøve.